Tusen kroner for gode karakterer

Bloggeren Anne Brithhttp://annebrith.blogg.no/1483383061_.html kan fortelle oss at hun belønner ungdommene sine med tusen kroner for en sekser på karakterkortet og 500 kroner for en femmer. Diskusjoner om barneoppdragelse oppstår regelmessig i de sosiale mediene og temperaturen i kommentarfeltene er høy. Det interessante med barneoppdragelse er at de fleste voksne oppdrar barn og har erfaringer og dermed har de fleste også sterke meninger. Sånn bør det også være. Barneoppdragelse er noe intuitivt. De fleste foreldre gjør ting riktig og heldigvis er det også slik at det er flere veier til målet. De fleste barn utvikler seg fint i forhold til sitt potensial, evner og anlegg. Det er naturlig at det er slik. Hvis vi ikke hadde hatt en intuitiv kunnskap om hvordan vi oppdrar barn ville vi ikke overlevd som art. Likevel er det endel kunnskap om barns utvikling og barneoppdragelse vi kjenner på bakgrunn av forskning. Mye av denne kunnskapen bekrefter det fornuftige i normal barneoppdragelse. En del forskning gir oss kunnskap om hvordan barneoppdragelse virker. Og en del forskning viser oss hvorfor visse former for barneoppdragelse kan være årsak til skjevutvikling hos barn og være retningsgivende for hvordan vi kan gi foreldre råd for å få utviklingen på skinner igjen. 

Bruk av belønning er et tema som ofte diskuteres i de sosiale mediene. Bloggeren Anne Brith bruker ganske sterke belønninger for gode karakterer på skolen. Mange, også fagfolk, er kritisk til bruk av belønning. Argumentene er at barnet blir avhengig av belønningene og vil slutte å gjøre det de er blitt belønnet for når belønningen opphører og at belønningen er en kunstig ytre motivasjon som hindrer barnet i å utvikle en indre motivasjon til å utføre handlingen. Hvis dette er riktig vil Anne Briths barn slutte med skolearbeidet den dagen de ikke får penger for gode karakterer og de vil ikke bli genuint interessert i skolefagene, bare interessert i å tjene penger. Jeg er slett ikke sikker på at det er så enkelt. 

Hvis vi vender oss mot moderne barnepsykologisk kunnskap ser vi at det ikke er entydige svar på dette. Å få en femmer eller sekser i f.eks. matte forutsetter at man har evner og anlegg for å forstå matte, uansett belønning. Tusenlappen påvirker ikke evnene men er kan være en sterk nok motivasjon til å utkonkurrere andre aktiviteter enn jobbing med matteoppgaver. Det kan altså hende at pengebelønningen er det som skal til for å få en litt lat ungdomsskoleelev til å gidde å jobbe med matte. Men er det noe i kritikken? 

Erfaring viser at det alltid er en risiko for at motivasjonen skal avta når belønningen først kommer etter at handlingen er utført, altså ved slutten av skoleåret etter et helt års hardt arbeid. Det ville vært sikrere om foreldre gir belønning for innsats enn resultat. Da sier det seg selv at belønningen ikke kan være en tusenlapp, for belønning av innsats innebærer at man gir belønning når ungdommen jobber og sliter med matteoppgavene i hverdagen. Siden foreldre vanligvis er den sterkeste påvirkningsagenten for sine barn vil foreldrenes oppmerksomhet, anerkjennelse og oppmuntring være den sterkeste motivasjonen barnet kan få for å anstrenge seg, stå på og forsøke igjen når man mislykkes. Fordelen med denne belønningstrategien er at belønningen gis uavhengig at prestasjon. Barnet vil få foreldrenes oppmuntring selv om man ikke får femmere og seksere til eksamen. Sannheten er jo at ikke alle barn har forutsetninger for å få toppkarakterer på skolen og de trenger belønning for innsatsen minst like mye som en toppkandidat. Ros og oppmuntring for innsatsen innebærer også at foreldrene følger med på ungdommens skolearbeid, viser interesse og kanskje også hjelper til. Når foreldrene viser engasjement og interesse for faget kan det smitte over til ungdommen. En bonuseffekt av dette er at relasjonen mellom foreldrene og ungdommen styrkes og motvirker konflikter som gjerne oppstår i løsrivelsesprosessen mellom ungdom og deres foreldre. 

Kraftige belønninger for prestasjoner øker også stressnivået. Prestasjonskravet fra en selv og prestasjonsforventningene fra foreldrene utgjør en dobbelt dose stress som kan gjøre barn syke. I den senere til har vi hørt om "generasjon prestasjon" og "de sykt flinke" ungdommer som møter veggen og får psykiske helseproblemer.

Debatten om tusen kroner for en sekser er ikke et enkelt for-eller-imot spørsmål. Foreldre kjenner best sine barn. Det kan henne at for Anne Briths barn er det pengebelønningen som skal til for å få toppkarakterer og de lever godt med det. Som barnepsykolog er jeg forpliktet til å peke på potensielle problemer med et slikt regime og peke på alternative måter å motivere barn og unge på. 

hits