Barnevernets taushetsplikt og medienes samfunnsansvar

kommentarer

Publisert som kronikk i Nordlys 27-05-16

Barnevernet er i medienes søkelys regelmessig. Medienes samfunnsoppdrag er å gå makten etter i sømmene og avsløre maktmisbruk, kompetansesvikt og korrupsjon. Det er nødvendig. Men barnevernet har kommet dårlig ut når media formidler sine funn. Et eksempel er fra Tromsø der Fylkesmannen opprettet tilsynssak og avdekket omfattende avvik fra de faglige retningslinjene i et tilfeldig utvalg av saker. Christoffersaken der barnet ble mishandles til døde av sine omsorgspersoner, ti-åringen som sultet i hjel på Mortensrud, Alvdalsaken der fire barn ble seksuelt misbrukt av sine nærmeste er saker der barnevernet ikke grep inn. Felles for disse sakene er at svikten i barnevernet har gått ut over barna. I januar i år demonstrerte ti-tusener i Romania mot norsk barnevern og det var demonstrasjoner i 19 land over tre kontinenter i protest mot barnevernet som kidnapper rumenske barn. Det russiske barneombudet Pavel Astakhov sa i TV-programmet «Spesialkorrespondentene» høsten 2014 at det norske barnevernet stjeler russiske barn for å svekke det russiske samfunnet. Felles for disse sakene er at tiltakene i barnevernets har gått ut over foreldrene.

Hvordan kan barnevernet komme så ensidig dårlig ut. Barneombud Anne Lindbo skrev i en kronikk i Dagbladet den 24 mai med tittelen «Vær varsom om barna». Her minner hun oss om at barnevernssaker ikke bare har to parter: foreldrene og barnevernet, men tre ? med barnet som den tredje og viktigste part. Enkeltsakene formidles på en slik måte at problemene som beskrives generaliseres til å karakterisere hele barnevernet. Leder av pressens faglige utvalg, Kjersti Løken Stavrum sa i Dagsnytt 18 samme dag at det er alvorlig for familien å få en omsorgsovertakelse. Det har hun rett i men det er mye alvorligere for et barn som burde fått en omsorgsovertakelse å ikke få det. Foreldrene er den sterke part uansett hvor ressurssvake de er. Barnet er uskyldig og den ubestridelige svake part.

Den offentlige debatten om barnevernet må nyanseres. Det er ca 50.000 frivillige tiltak som tilbys foreldre og barn i barnevernet og ca 500 omsorgsovertakelser i året, 1% av alle tiltak. Åtte av 10 omsorgsovertakelser er uten store konflikter. De som slås opp som skandaler i media kan telles på en hånd.

Både media og barnevernet kan bidra til å gjøre fremstillingen av barnevernets arbeid mer sannferdig. Så hvordan må media dekke barnevernssaker? De skal ettergå makten og avsløre maktmisbruk og mangel på kompetanse i tråd med sitt samfunnsoppdrag. Men de må avklare hvem eller hva som er maktutøveren i den enkelte sak. Tar man feil kan kritikken ramme galt og barnet sitter igjen som den tapende part. Det er et godt råd å være mistenksom når foreldre som er fratatt barnet roper på rettferdighet for seg selv. Det er en kjent sak at innsikt om egen manglende evne som trygg omsorgsgiver er beskjeden i mange tilfeller. Det er også en kjent sak at det biologiske prinsipp - at det er en egenverdi at barn vokser opp hos sine biologiske foreldre - brukes i betydningen «alltid en egenverdi». Det er det nemlig ikke.

Og hvordan kan barnevernet bidra til en riktigere fremstilling av sitt arbeide? De skal overholde taushetsplikten og benytte seg av opplysningsretten. Hver gang en sak slås opp i media opplever vi at barnevernet avviser å kommentere saken med henvisning til taushetsplikten. Men taushetsplikten er ikke absolutt. Barnevernet har, som andre offentlig instanser opplysningsrett, bl.a. til media. «Barnevernet har som andre offentlige og private instanser behov for å imøtegå uberettiget kritikk og feilaktig negativ omtale» står det i Barne- og familiedepartementets (nåværende Barne- og likestillingsdepartementet) rundskriv Q-24 fra 2005, pkt 6.3.2. Det står også at barnevernet er avhengig av legitimitet og tillit både fra familier med behov for tjenester og befolkningen for øvrig. Barnevernet skal vise tilbakeholdenhet med opplysninger, men taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes «når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig». Dette kan f.eks. være når opplysningene er alminnelig kjent, noe de ofte er i saker der media har gravd fram opplysninger i saken. Det er også slik at hvis foreldrene har formidlet opplysninger til media selv, kan de ikke forvente å være beskyttet av barnevernets taushetsplikt. Barnevernet har også mulighet til å korrigere faktiske feil i opplysninger som er offentliggjort. Når barnevernet kommer fram til at saken ikke skal kommenteres, har det full rett til å informere om regelverk, arbeidsformer og saksbehandling og også vilkårene for det konkrete tiltaket som er til debatt.

Barnevernet har på vegne av samfunnet omsorgsansvaret for barn som ikke kan bo hos sine foreldre. Da kan det ikke risikere å miste legitimitet ved stadig gjentagelse av ensidig negativ og uriktig omtale i media.

 

hits