Enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Gi dem en sjanse

Kronikk i Nordlys 3.12.15

Den sikreste måten å vinne en krig på er å skade barna. Barn utsettes for krig, vold og tortur. De rekrutteres til barnesoldater. De lærer å drepe. De lever med frykt og angst i år etter år. Og de tar skade av det. De skades og lemlestes fysisk, som er ille nok, men de skades også i sin kognitive og emosjonelle utvikling. De får hukommelsesproblemer og mister evnen til å regulere følelseslivet sitt. De blir emosjonelt ustabile og får problemer med å lære.

De har vært utsatt for dramatiske hendelser. De har sett slektninger bli drept og hjemmet sitt bli bombet. De har sett tortur og drap. Vi kaller det traumatiske opplevelse. I traumepsykologien er en dramatisk hendelse traumatisk når den gjør skade.

Nervesystemet reguleres på tre måter når man utsettes for stressende hendelser. Den mest problemløsende måten er å engasjere seg sosialt med andre mennesker. Å ha blikk-kontakt, lytte og snakke med andre er den raskeste måten å føle seg rolig og trygg på. Men når dette ikke er mulig reagerer kroppen med å mobilisere flukt eller forsvarssystemene våre. Adrenalin og kortisol sprøytes inn i blodbanene og blodtrykket øker, musklene spennes og pusten går raskere. Vi blir forberedt på flukt eller kamp. Når den stressende hendelsen er over vil nervesystemet sørge for at vi roer oss ned og normaliserer situasjonen. Men når vi utsettes for en overveldende mengde av stress over lang tid blir vi fastlåst i denne beredskapssituasjonen. Hjernen greier ikke å bringe kroppen tilbake til normalsituasjonen igjen. Vi kaller det «Post Traumatic Stress Disorder» (PTSD). 

En person med PTSD opplever «tankekjør», hendelsen maler rundt i hodet, man føler sterk og vedvarende uro, gjenopplevelse av de ubehagelige sanseinntrykkene, nummenhet i kroppen, nedsatt konsentrasjonsevne, mareritt og man får emosjonelle reaksjoner som sinne og angst. Den langvarige «pumpingen» av stresshormoner ut i blodbanene kan skade deler av hjernen som kan føre til hukommelsesproblemer og følelsesmessig ustabilitet. Derfor kommer disse barna med en sårbarhet som rammer evnen til å lykkes i skole og utdanningsløp og som vanskeliggjør sosial tilpasning og relasjonsbygging til andre mennesker.

Mange av EMA-barna kommer til Norge med PTSD. Fra januar til september i år kom 2696 av dem hit. Ca. 500 av dem er under 15 år. Det er en økning på 203% fra 2014 til 2015. De kommer fra Afghanistan, Somalia, Eritrea og Syria, alle krigsherjede land. 94% av dem får innvilget asyl eller opphold på humanitært grunnlag (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet).

Disse barna trenger mer enn boblejakke og tak over hodet når de kommer til Norge.  Ansvaret for EMA-barna er delt mellom det statlige barnevernet (Bufetat) og Utlendingsdirektoratet (UDI). De under 15 år får tilbud om plass i barnevernets omsorgssentra for mindreårige mens de mellom 16 og 18 får plass i UDI?s asylmottak for mindreårige inntil asylsøknaden er behandlet. De som innvilges asyl bosettes i kommunene, de miste som regel i fosterhjem.

En rapport fra Institutt for samfunnsforskning fra 2013 viser at barna som bor i asylmottak har gjennomgående dårligere standard enn barna i barnevernets omsorgssentra. Det er ingen normer for bemanning, kompetanse, boligstandard eller miljøarbeid slik at ressursmangel gir personalet liten tid til å kunne utøve nødvendige omsorgs- eller miljøarbeidsoppgaver og det er bekymring for levekår og kosthold for de lengeværende mindreårige asylsøkerne.

Skadepotensialet for disse barna er store. Kvaliteten på levekår og omsorg når de kommer hit er avgjørende for om de greier å bli restituert fra traumeskadene. Konsekvensene av å mislykkes er alvorlige både for de som skal bo i Norge og de som skal tilbake til opprinnelseslandet etter fylte 18 år (de lengeværende). De som skal tilbake mister mulighetene til å bidra til å utvikle hjemlandet og få et godt liv der, mens de som får bo i Norge kan mislykkes i skole og utdannelse og dermed også med integreringen.

Det første som bør gjøres er å la barnevernet også få ansvaret for de mellom 16 og 18 år. Det neste er å utvikle innholdet i omsorgssentrene til å inkludere profesjonell traumebehandling, høy levekårstandard og aktiv nettverksbygging med trygge og kompetente voksne som hjelpeverger og miljøterapeuter. Fosterhjemmene for de yngste som er innvilget asyl må ha tilgang til fagressurser som gjør fosterhjemmene til stabile, terapeutiske miljøer som kan møte og håndtere PTSD symptomene og bidra til restituering.

Men de har dårlig tid. Hjernen er fleksibel og bruksavhengig og ungdomshjernen er spesielt fleksibel etter en traumatiserende barndom. Hjernen reorganiseres i ungdomstiden og gir ungdommen en ny sjanse. Det er snakk om å benytte anledningen til å la de får nye erfaringer som reparerer de skadene de har pådratt seg fra hjemlandet og fluktopplevelsene.

Den sikreste måten å vinne en krig på er å skade barna. Da er neste generasjon ødelagt og seieren er varig. La oss redde som mange vi kan gjennom en profesjonell asylpolitikk for disse barna.

 

hits