KREATIVE OG SELVSTENDIGE BARN

kommentarer

World Values Survey (WVS) er et globalt nettverk av samfunnsvitenskapelige forskere som undersøker folks verdier og tro, hvordan disse egenskapene forandrer seg over tid og hvilke sosiale og politiske virkninger de har. Nettverket har eksistert siden 1981 og har utført representative undersøkelser i over 100 land. WVS undersøkte i perioden 2005 til 2009 hvilke egenskaper foreldre mente var viktig å oppmuntre barna til i 58 land. De kunne velge fem av følgende egenskaper: lydighet, uavhengighet, fantasi, ansvarsfølelse, besluttsomhet, hardt arbeid, religiøs tro og uselviskhet. Norske foreldre kom på topp i uavhengighet og som nummer to i fantasi bare slått av Sverige, mens når det gjaldt lydighet og hardt arbeid kom Norge på henholdsvis 42 og 57 plass.

Dette er interessant sett i lys av Aftenpostens reportasje i A-Magasinet den 21.11 der forskere, bl.a. Gunnar Breivik, hevder at foreldre overbeskytter barna sine slik at «..dette er første generasjon som ikke får muligheten til å utforske verden på egen hånd og dermed bli selvstendige og robuste mennesker». Disse synspunktene kommer som foreløpig siste utspill i en bølge av kritikk mot foreldre som skal ha abdisert som foreldre og latt barna overta makta. Budskapene har vært at foreldre må begynne å sette grenser igjen, gjenopprette autoritet og lære barna respekt overfor voksne. Samtidig skal de slutte med å beskytte barn for farer og akseptere at barn må falle og slå seg, brekke bein og blø fra kutt og skader for å lære livets harde skole. Vi ser konturene av en barneoppdragelsesfilosofi vi kjenner fra 1700 tallet og fram til etter andre verdenskrig der hardheten i barneoppdragelsen skulle herde barnet til å kunne innta voksenrollen, vise ansvar, følge ordre og innrette seg i voksensamfunnet. På 1800 tallet skulle de være gudfryktige av hensyn til Gud. På 1900 tallet skulle de bidra i familien i økonomiske vanskelige tider og etter andre verdenskrig skulle de være med på å gjenoppbygge landet - tilfredsstille foreldrenes behov. Først etter Åse Gruda Skard inntreden på scenen på 1950 tallet, ble synet på barns som individer med egenverdi, med barnets behov for lek, omsorg og kjærlighet satt på dagsorden. For første gang ble barneoppdragelse basert på forskning og teori om barns utvikling og behov og ikke på de voksnes behov for barns lydighet og tilpasning. På 70, 80 og 90-tallet ga dette seg noen merkelige utslag, blåst opp av media som problemer, der curlingforeldre, helikopterforeldre og forhandlingsbarna, for å nevne noen merkverdigheter, ble karakteristikker på trender som, hver på sin måte, ødela barnas muligheter til å bli dugelige samfunnsborgere.

For plutselig ble det galt å rydde vei for barna og hjelpe dem fram fordi de ville bli uselvstendige og hjelpeløse. Det ble feil å overvåke barna for å vite hvor de var og hva de holdt på med fordi det ville skape engstelige og forknytte barn. Og forhandlingsbarna spilte foreldrene ut over sidelinjen, tok all makt fra foreldrene og ble tyranner og bortskjemte drittunger. Men forskning viser at barn som får hjelp fra interesserte foreldre, barn som har foreldre som vet hva barna gjør, hvem de er sammen med, hvor de er og når de kommer hjem, barn som gis anledning til å mene noe, uttale seg og medvirke i beslutninger som har betydning for dem, blir sunne robuste og tilpasningsdyktige barn.

Og det er slike barn vi har i dag. Vår generasjons barn og unge har mer kunnskap om verden enn tidligere generasjoner. De mestrer utfordringer og oppgaver som vi måtte passere 40-årene før vi mestret. De er dyktigere på skolen enn tidligere generasjoner. Og, verd og merke seg, de har et bedre forhold til foreldrene sine enn alle tidligere generasjoner. Kan det komme av at dagens foreldre ikke er så opptatt av lydighet og hardt arbeid, men oppmuntrer barna til selvstendighet og fantasi som World Value Survey forteller oss? 

Men likevel flommer bølger av hat mot dagens foreldre og kritikk av dagens barn med jevne mellomrom over fedrelandet. Det siste er altså at vi overbeskytter dem. Hva blir det neste? Lykkepilleforeldrene ? de som hjelper barna til å lykkes i livet? For det er vel heller ikke helt bra.
 

hits