Presidentens ombud

(Publisert som kronikk i Nordlys den 30.12 2014)

«Det norske barnevernet driver ulovlig kidnapping av russiske barn» tordner det russiske barneombudet Pavel Astakhov i TV-programmet «Spesialkorrespondentene» fra Moskva. Han kobler barnevernet til terror og overgrep mot russiske foreldre og bortføring av russiske barn. Blant de mere kuriøse utspillene er påstanden om at barnevernet er den norske regjerings forlengede arm som vil ta russiske barn fra deres foreldre for på den måten å svekke det russiske samfunnet. Det er sterke saker. Astakhov har funnet fram til 55 russiske barn som er tatt fra sine foreldre og som han vil klage inn for den europeiske menneskerettighetskommisjon.

Hvem er Pavel Astakhov? Han ble utnevnt av president Medvedev den 30 desember 2009 til Den russiske presidentens kommisjonær for barns rettigheter. Han etterfulgte Alexei Golovan, Russlands første Barneombud, som plutselig fratrådte sin stilling den 26 desember samme år, bare kort tid etter at han ble innsatt. Det er i ettertid en klar oppfatning av at han fikk sparken da han fra talerstolen i Dumaenhadde kritisert styresmaktene for hvordan de behandlet yngre barn som var i konflikt med loven. Det nåværende russiske barneombudet er altså ikke uavhengig av styresmaktene, noe som er en forutsetning for å kunne fungere som vaktbikkje og overvåker av barns rettsikkerhet i samfunnet. Tittelen er da også «Presidentens kommisjonær for barns rettigheter». Dette er ikke et barneombud i den betydning Vest-Europa forstår embedet. Hans fokus er for tiden utelatende rettet mot utlandet.

Astakhov er utdannet jurist og ble en populær TV-personlighet etter at han spilte dommer i et underholdningsprogram i REN TV om rettsaker, etter modell fra det amerikanske Judge Judy. Han har ingen barnefaglig utdanning som hans forgjenger Golovan men har engasjert seg sterkt i utenlandsadopsjon fra Russland, etter at det ble kjent at 19 russiske fosterbarn var blitt drept rundt omkring i verden. Han ble sterkt kritisert for dette fordi han ikke rettet oppmerksomheten tilstrekkelig mot de 2000 barn i Russland som ble drept hvert år som følge av vold og overgrep i hjemmet. Han var dypt engasjert i etableringen av denrussisk-amerikanske adopsjonsavtalen fra 2011 som innførte regulering av adopsjon gjennom spesielle agenturer, der amerikanske familier som ønsket å adoptere et russisk barn måtte ut med $ 40-50.000 mens russiske foreldre slapp denne utgiften og i tillegg fikk finansiell støtte på opptil 300 000 Rubler ($10.000) for hvert barn. I 2012 informerte Astakhov om at alle barnehjem skulle avvikles innen 7-8 år, barna flyttes til fosterfamilier og den økonomiske kompensasjonen skulle økes for å stimulere fosterfamilier til å adoptere fosterbarna. En russisk parlamentarisk komité ledet av Yelena Mizulina konkluderte med at tusenvis av barn var blitt tatt inn i fosterhjem av økonomiske grunner og senere avvist etter at den økonomiske støtten var utbetalt. 30.000 foster- eller adoptivbarn var blitt sendt tilbake til barnehjem og institusjoner de siste tre årene.

Astakhov var en sterk kritiker av de russiske myndighetene i Putins første regjeringstid fordi han mente at noen av hans juridiske klienter ble politisk forfulgt. Senere snudde han imidlertid helt rundt og er blitt en av de mest profilerte støttespillere til det politiske lederskapet i Russland. I 2007 etablerte han folkebevegelsen Za Putina  (For Putin). Astakhov beskylder altså det norske barnevernet for å kidnappe russiske barn. En av påstandene som har kommet fram i media er at fosterfamilier tjener 25.000 NOKpr dag på å ha et fosterbarn i familien og at det derfor bare er økonomiske grunner for å ha et fosterbarn. En annen påstand er at over 50 000 barn fjernes fra sine foreldre hvert år i Norge. Dersom dette var riktig, ville det ikke vært barn igjen i norske familier. Han begrunner denne fremstillingen med at Norge trenger utenlandske barn av demografiske årsaker, å opprettholde det norske folketallet. I Astakhovs egen rapport til Presidenten i 2012, fremgår at Russland har fått redusert barnebefolkningen med om lag 7 millioner barn over en tiårsperiode, noe som beskrives som en demografisk krise i Russland. Man kan alltids spørre hvem som har demografiske beveggrunner i den konfliktfylte barnevernsdebatten, der selv en feriereise til Vest-Europa fremstilles som om de russiske foreldrene kommer barnløse hjem igjen.

 

Både ekspedisjonssjef i Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) Oddbjørn Hauge og tidligere barneombud Reidar Hjermann har uttrykt bekymring over at Astakhov uttaler seg mot bedre vitende. Astakhov har møtt norske barnevernsmyndigheter ved flere anledninger, både i Moskva og i Oslo. Han er godt informert både om norsk lovgivning på området, og statistikk. Selv ble jeg og representanter for norske barnevernsmyndigheterintervjuet av Russia 1 om norsk barnevern, det biologiske prinsipp og norsk fosterhjemstjeneste den 24 november i år til det overnevnte programmet «Spesialkorrespondentene» som gikk på lufta den 28 november. Til ingen nytte. 

hits