"Forskning viser"

Skrevet sammen med Magne Raundalen

Mantraet ?forskning viser? har nok en gang fått lov til bli brukt som trumf i en avisdebatt. Gunnar Breivik og Ellen Beate Hansen Sandseter svarer i Aftenposten den 16 desember på vår debattartikkel  ?Et alvorsord til blodsromantikerne? den 3 desember at ?nyere forskning? viser at barn føler seg begrenset i sin lek og utforskning, de oppfatter sine lekemiljøer som kjedelige og de ønsker seg mer utfordrende miljøer og større frihet til å utforske dem?. Forskning viser også at ?at barn som får lov til å teste ut risiko i lek blir bedre til å vurdere og håndtere risiko?. De utdyper med at ?..hvis barn skal leve aktivt og teste grenser innebærer det av og til skrubbsår eller en brukket arm. Hvis man skal føle gleden ved aktiviteter som gir opplevelser og spenning, må man akseptere at det av og til skjer uhell.??. Vår agenda var at det er feil signal av forskere å bagatellisere at barn skader seg fordi det bringer fram igjen hardheten mot barn som ideologi.
Gunhild Sætren, Ph.d. stipendiat ved NTNU i organisasjonspsykologi med sikkerhet i arbeidslivet som spesiale, skriver indignert om Breivik og Sandseter i sin blogg: ?Tenk om jeg som sikkerhetsforsker i arbeidslivet skulle gått ut i media og sagt: «La de gå på en smell. Det lærer de av. Det herder de for senere utfordringer». Hun fortsetter: ?Jeg tror man må lete lenge etter noen som anser en kalkulert risiko uten sikkerhetstiltak for å brekke armer og bein som tilfredsstillende HMS-arbeid på en arbeidsplass i dag.? Det er her sakens kjerne ligger. Barn har også rett til HMS-arbeid på sine arbeidsplasser. Lekeplassen er barnas arbeidsplass.
Breivik og Sandseter henviser til Barnekonvensjonens artikkel 12 om barns rett til å få si sin mening og bli hørt og tatt alvorlig i saker som angår deres hverdag. ?Nyere forskning? viser altså at barn er misfornøyde med arbeidsplassen sin. Og ?Nyere forskning? viser at barn blir flinkere til å vurdere risiko hvis de blir utsatt for det. Men vi kan ikke se at barna fra forskningen har bedt om høyere risiko for å bli skadet. Og om de hadde bedt om det ville den samme barnekonvensjonens artikkel 19 gitt dem rett til beskyttelse.
Når vi hevder at disse forskerne sverter foreldrene og angriper barnebeskyttelsen, er det også fordi de overser forskning som kunne belyse hvordan trafikken, kommuneøkonomien og prioriteringen av kjøpesentre gjør asfalt-ørkener til barns utfoldelsesmuligheter. Kommune etter kommune tapper til og med vannet ut av svømmebassengene. Da blir det skikkelig farlig å stupe. I tillegg synes vi det er ganske ansvarsløst når noen hetser foreldrene for at de alltid må være med eller vite hvor barna er, uten å gi noen som helst form for steds- eller aldersangivelse for frislepp på egenhånd. 
?Forskning viser? som sannhetsvitne er en utro tjener. Det finnes god og dårlig forskning og ethvert forskningsresultat må settes inn i en samfunnsmessig sammenheng. Her blir forskningen presentert som løsning på barns fysiske svakheter uten tanke på barns rett til å ha trygge lekemiljøer og hvilke signaler som bagatellisering av skader gir til foreldre.

 

hits