Mindre skoleklasser - bedre resultater

Flere skoleundersøkelser har vist at lærere ønsker færre elever i klassen for å oppnå bedre skoleprestasjoner og færre atferdsproblemer. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen derimot har hevdet at det ikke er noen sammenheng mellom klassestørrelse og elevprestasjoner. Han får støtte i en norsk undersøkelse fra 1996 der Bonesrønning konkluderer med at antall elever pr. lærer ikke hadde noen betydning for elevresultatene. Likeledes rapporterte Michael Rutter i 1979 at det ikke var signifikante sammenhenger mellom klassestørrelse og atferdsproblemer det tredje året i ungdomsskolen i London. Og kanskje det viktigste studiet, John Hatties studie fra 2009 der han samlet 800 meta-analyser om elevers måloppnåelse, konkluderte med at reduksjon i klassestørrelse ikke påvirker måloppnåelsen men at kontakt og interaksjon mellom lærer og elev er utslagsgivende. Norges mest kjente pedagogikkprofessor, Thomas Nordahl stemmer i og støtter John Hattie og konkluderer med at klassestørrelse ikke har betydning for læringsutbytte. Så da er det vel slik.
Problemstillingen har både en politisk og en pedagogisk side.  Reduksjon av forholdstallet mellom antall elever pr lærer har store økonomiske konsekvenser. Amerikanske forskere har regnet ut at en reduksjon av antall elever fra 30 til 24 i USA vil koste $5 mrd i perioden 2014-2019, 30 mrd norske kroner. Politikere vil ha interesse av å spare penger og forskning som avviser reduksjon av klassestørrelse som virkemiddel er bekvem vitenskapelig støtte.  Men er det så enkelt?
Andre internasjonale studier konkluderer nemlig med at mindre klasser er forbundet med bedre test-skårer på skolefag, spesielt matematikk og skrivning, færre drop-outs og høyere fullføringsprosent, spesielt for elever i de yngre årsklassene og for elever med spesielle behov. Det er altså ikke enighet om at færre elever pr lærer ikke har betydning. I STAR- programmet i Tennessee (Student Teacher Achievement Ratio) som inkluderte 12000 elever og 1200 lærere, hadde man redusert størrelsen på noen klasser til 13-17 elever og beholdt noen store klassene (22-26 elever) og fordelte de tilfeldig i to grupper. Resultatet viste at elevene i de små klassene utklasset elevene i de store klassene i skoleresultater og reduksjon i atferdsproblemer. SAGE-studiet i Wisconsin som omfattet 500 skoler, sammenlignet klasser med redusert størrelse med klasser med normal klassestørrelse og fikk lignende resultater som STAR-studiet.
Til forskjell fra studiene som statsråden støtter seg til, var dataene i disse studiene innhentet ved observasjoner i klassen og intervjuer med lærere og elever og STAR-studiet hadde et randomisert kontrollgruppe design, det sterkeste av eksperimentelle design vi kjenner. Observasjonene viste at noen lærere endret pedagogisk praksis når klassene ble mindre, mens andre ikke gjorde det. Forskerne hadde derfor mulighet til å stille spørsmål om hvorfor mindre klasser virker bra og hvordan de virker bra. Og resultatene var overraskende. Det var nemlig ikke klassestørrelsen som var den utslagsgivende faktoren, så jeg aner at statsråden smiler i skjegget. Studiene viser imidlertid at mange lærere ikke endrer praksis automatisk som følge av å ha færre elever i klassen. De fortsetter med den samme praksisen selv om klassen er mindre. Kan dette være grunnen til at forskere ikke finner forskjeller mellom store og små klasser når man bare gjør sammenlignende studier og ikke går dypere inn i materien. Observasjonene i klassene viste også at de utagerende elevene forstyrret undervisningen i de store klassene og de engstelige og innadvendte elevene lyktes i å gjemme seg bort bakerst i de store klassene. I de små klassene var det imidlertid for læreren å hindre at de innadvendte elevene gjemte seg bort og de utagerende elevene hadde mindre spillerom for bråk. Forskerne konkluderte med at kombinasjonen av små klasser og lærere som benyttet muligheten til å bringe alle elevene i opplæringsposisjon forklarte forskjellene i prestasjoner mellom de små og store klassene, ikke reduksjonen i seg selv.  Små klasser er gode forutsetninger for at alle elevene skal lykkes, mens i store klasser unngår de svake, utagerende og innadvendte elevene lærers oppmerksomhet og kom ikke i opplæringsposisjon. Det er altså ikke bare skolering av lærere i klasseledelse og individuell tilpasning som skal til men samtidig å gi lærerne muligheter til å utøve sin nye kompetanse ved å redusere klassestørrelsen.

hits