hits

Pålegg av tiltak i barnevernet

kommentarer

 

Barne- likestillings og inkluderingsminister Solveig Horne følger opp Raundalenutvalgets NOU 2012: nr 5: «Bedre beskyttelse av barns utvikling». Hun sender nå ut til høring forslag til ny bestemmelse i barnevernloven som gir barnevernet mulighet til å pålegge foreldre tiltak i barnevernet. Det er bra. Meget bra. Forslaget inkluderer kompenserende tiltak som avlasting, besøkshjem, fritidsaktiviteter og leksehjelp, kontrolltiltak som urinprøver og meldeplikt og sist men ikke minst, omsorgsendrende tiltak som foreldreveiledning. Bakgrunnen er at tiltak fra barnevernet, med få unntak er frivillige (barnehage og tilsyn) og mange foreldre vegrer seg for å ta imot hjelpetiltak trolig av mistro til barnevernet eller av mangel på tiltro til at tiltakene virker. Andre ganger tilbyr ikke barnevernet hensiktsmessig og effektive hjelpetiltak.

 

 

 

Barnevernet arbeider etter noen grunnleggende prinsipper. Det overordnede prinsipp er at alle tiltak skal være til «barnets beste». Men i tillegg er det to viktige prinsipper som gjelder: Det biologiske prinsipp og Det mildeste inngreps prinsipp. Det biologiske prinsipp innebærer at vi som samfunn ser det som å være en egenverdi for barn å vokse opp hos sine biologiske foreldre. Det mildeste inngreps prinsipp betyr at når samfunnet først går til det alvorlige skritt å gripe inn i en familie, skal det gjørs på den mest skånsomme måte. I en del tilfeller går det imidlertid meget lang tid, over tre år, fra en sak åpnes i barnevernet til barnet tas ut av hjemmet etter beslutning i Fylkesnemnda om omsorgsovertakelse, og 40% av disse er akuttvedtak. Dette er bekymringsfullt fordi barnet da kan ha levd under skadelig omsorg i over tre år. Det er påvist at langvarig stress og angstpåføring hos små barn kan føre til nevrobiologiske skader som påvirker hukommelse og emosjonsregulering. Barnevernsbarn gjør det gjennomgående dårligere på skolen enn andre barn og de faller oftere ut av skoleløpet. I tillegg er det generasjonsoverføring av barneverntjenester i Norge. Og det er et alvorlig problem for et samfunn når man ikke greier å stanse en ond sirkel som skaper skadete barn.

 

 

 

Mye tyder på at kombinasjonen av Det biologiske prinsipp og Det mildeste inngreps prinsipp har ført til serietiltak fra barnevernets side som ikke har vært egnet til å forbedre foreldrenes omsorgskompetanse. Dette kan være stimuleringstiltak for barnet, for eksempel barnehage eller spesialpedagogisk bistand. Det kan være avlastnings- og opplevelsestiltak som for eksempel støttekontakt og besøkshjem, eller kompenseringstiltak som for eksempel økonomisk bistand eller avlastningsbolig. Alle disse tiltakene er gode i seg selv, men de forbedrer ikke nødvendigvis foreldrenes omsorgskompetanse. Det kan se ut som at målsetningen med tiltakene har vært uklare og tiden har gått inntil situasjonen er blitt så prekær at man har måttet ta barnet ut av hjemmet med akuttvedtak.

 

 

 

Det nye forslaget fra statsråden er egnet til å løse disse problemene. De må imidlertid sees i sammenheng med andre beslutninger som ble tatt av den forrige regjeringen. Raundalenutvalget satte opp to eksplisitte mål for de forslag til lovendringer som ble gitt av utvalget. Det ene er å redusere tiden barn lever under skadelig omsorg og det andre er å investere betydelig i at foreldre skal kunne beholde barnet sitt. For å nå det første målet foreslo utvalget å innføre et nytt prinsipp som burde ha forrang overfor det biologiske prinsipp. På bakgrunn av ny kunnskap om tilknytningens betydning for barns psykososiale utvikling foreslo utvalget: Det utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp. Barnevernet skal som følge av dette prinsippet avklare om tilknytningen og relasjonen mellom foreldrene og barnet støtter eller hindrer barnets utvikling. Hvis tilknytningen hindrer barnets utvikling skal barnevernet sette inn tiltak for å bedre tilknytningen og relasjonen til sine omsorgspersoner. Dette kan skje på to måter. Den ene er og oppfyllet utvalgets andre målsetning om å investere i foreldrene slik at de kan beholde barnet sitt. Den andre måten er å igangsette prosessen om omsorgsovertagelse så raskt som mulig. Det utviklingsstøttende tilknytningsprinsippet ble videreført av statsråd Inga Marte Torkhildsen i Prop. 106 L om endringer i barnevernloven og vedtatt av Stortinget i mai i fjor. Forslaget om å pålegge hjelpetiltak ble ikke videreført og skapte en ubalanse mellom målet om å redusere tiden under skadelig omsorg og raskere avgjørelse om omsorgsovertakelse. Ubalansen kan ha ført til en utilsiktet økning av omsorgsovertakelser. Men det er to forutsetninger som må være tilstede for å lykkes: Barnevernet må rå over evidensbaserte foreldreveiledningsprogrammer. Foreldreveiledningen må være effektiv og virke. Regjeringen må derfor styrke tilgjengeligheten av disse programmene, for eksempel PMTO, De utrolige årene, Tidlig innsats for barn i risiko (TIBiR) og MST. Regjeringen må også bidra med forskning på programmer som ennå ikke er dokumentert virksomme, for eksempel Circle of Security (COS). Den andre forutsetningen er at barnevernet får kompetanse til å utrede både tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom barn og foreldre og om foreldrene har potensial til å forbedre sin omsorgskompetanse. Mangler den siste hjelper det ikke med evidensbaserte foreldreveiledningsprogrammer.

 

 

 

Når foreldreveiledning foreslås å kunne pålegges blir påleggene av de kompenserende tiltakene og kontrolltiltakene forståelige. Disse tiltakene blir enda viktigere enn tidligere fordi de legger betingelsene til rette for at foreldrene skal lykkes med foreldreveiledningen. Så blir det spennende om juristene protesterer, av hensyn til jussen.