hits

De flinke pikene

kommentarer

Uttrykket stammer fra Solveig Melkeraaens film «Flink pike» der hun har filmet sin egen innleggelse ved Lovisenberg sykehus hvor hun fikk elektrosjokk. Filmen beskriver kravene og forventningene til unge jenter som har stor samvittighet og føler at de må prestere på alle områder. Noen av dem blir syke av presset og stresset. De blir deprimerte, får angst og noen ganger tenker de på å ta sine egne liv. Bekymring, spiseforstyrrelser, søvnløshet og følelsen av hjelpeløshet er fordoblet på 10 år. Fenomenet er relativt nytt. Hanne Skartveit i VG skrev en kronikk i forrige uke der hun hevder at ungdommen har endret retning for sin ungdomsprotest fra opprør mot autoriteter på 60 og 70 tallet til opprør mot seg selv, den såkalte CV-ungdommen, i dag.

De er mer lovlydige, skikkelige, har god relasjon til foreldre og er mer skoletilpasset enn for en generasjon siden. Nasking, innbrudd og hærverk er halvert fra 1992 til 2010. I 1999 hadde halvparten av 16-17 åringer drukket alkohol siste måneden mens i 2011 var det en tredjedel. Mistrivsel i ungdomsskolen er redusert fra 17 til 7% i samme tidsperiode ifølge en rapport av Kristine Hegna, Guro Ødegård og Åse Strandbu.

Men psykiske helseproblemer blant ungdom er likevel ikke uvanlig. Folkehelseinstituttet har beregnet at 15-20% av barn mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon som følge av psykiske helseplager. 8% av dem, ca 70.000 har psykiske helseplager som krever behandling. Det er en interessant vridning i forekomst av disse helseplagene. Plagene er likt fordelt mellom gutter og jenter under seks år. Mellom seks og 12 år er 2/3 av barna med psykiske helseplager gutter og de domineres av atferdsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og impulsivitet. Fra 12 år og eldre er det jentene som dominerer med angst og depresjon. De vanligste risikofaktorene er biologisk sårbarhet kombinert med vanskelige oppvekstforhold.

Men nå har vi altså dette relativt nye fenomenet. Ambisiøse, aktive, samvittighetsfulle, flinke, vakre og sportslige jentene. De skal ikke bare være flinke men de skal være best i alt. Best i alle fag på skolen og best i fritida. Hva er det som driver dem? Selv sier de at de får dårlig samvittighet når de tar seg en pause fra prestasjonsjaget. De føler forventningene fra alle, fra lærere, fra foreldre og fra vennegjengen og de sliter med å oppfylle forventningene. De er redd for å skuffe dem, men de har også mer rasjonelle forklaringer. Jenter må være best for å klare seg i arbeidsmarkedet. De er klar over at de må ha gode karakterer for å komme inn på de linjene de ønsker på videregåendeskole eller på de utdannelsene de vil ha. De føler at det må være overensstemmelse mellom gode prestasjoner i skolen og vakkert utseende og være i god form. De er ikke fornøyd med å være god i noe og mindre god i andre ting, slik som forrige generasjon aksepterte.

Hva har skjedd i de senere år som kan forklare flink pike-fenomenet? Forventningene og presset fra det sosiale nettverket er åpenbart til stede. Å få en firer i engelsk tolkes som et sammenbrudd i vennegjengen som er vant til at den flinke piken får en sekser. De sosiale mediene er en sterk påvirkningsfaktor. Jentene legger ut fotos og informasjoner om aktiviteter og prestasjoner og får «likes» umiddelbart. Den raske tilbakemeldingen er en kraftfull makt i utviklingen av selvbilde. Ei flink jente forklarte her om dagen at bildet hun hadde lagt ut viste en finger som så litt tykk ut og fikk kritikk for det. Hun valgte å bytte bilde umiddelbart der proposjonene var mer ideelle. Men hva med skolepolitikken? Kunnskapsløftet medfører utfylling av en serie tester der man må bestå prøvene for å unngå å stenges ute fra yrkeskarrieren. Hegna og medarbeidere peker på at ungdommens frigjøring fra foreldrene gikk i 60-tallet gjennom arbeid, mens friheten til dagens ungdom går gjennom utdanning som er betydelig mindre fritt enn arbeidslivet på 60 tallet. PISA-undersøkelsene utgjør grunnlaget for regjeringens skolepolitikk der det overordnede målet er å stige i poeng gjennom konkurranse mellom skoler. Basisfagene som matematikk og norsk opphøyes til signalfag med referanse til næringslivets behov for ingeniører. Statsråden i kunnskapsdepartementet Torbjørn Røe Isaksen maner skoleeiere og skoler til å prestere bedre. Det skulle bare mangle at ikke forventningspresset risler nedover til lærere og elever. Skoleverket har abdisert når det gjelder psykisk helse i skolen. Jeg ville ønske at statsråden la ungdommenes psykiske helsetrusler til grunn for føringene han gir til skolene. Han kan lette presset ved å senke prestasjonsambisjonene så vi ikke får resere i matte med depresjoner og angst.